En vase til besvær....

Innlegget "Guilty pleasures" (som du kan lese HER) viste seg overraskende nok å utløse noen sure (og anonyme) mail.

 

Ettersom avsenderne glemte å skrive returadresse poster jeg et fellessvar her:
 

 

Tilbakemeldingene i mailene går ut på at jeg som interiørblogger ikke bør stille meg kritisk til det jeg selv er en del av: Blogg-farsottene. Til det har jeg bare en ting å si; det finnes nok av dem som aldri stiller seg kritisk til det de selv er en del av, men jeg er ikke en av dem. Jeg tenker nettopp fordi jeg er en del av det og fordi jeg og vi (dere kaller dere interiørbloggere selv) er med på å skape interiørfarsotter, synes jeg det er helt på sin plass å stille spørsmål ved og kommentere på dette.
 

 Avsender av den ene mailen bedyrer at det er jeg som interiørblogger som skaper farsottene.
Jeg er delvis enig, men jeg vil også minne deg om at det finnes en bransje bak oss interiørbloggere.

Når en "plain" vase med 5 svarte ringer "tilfeldigvis" har falt i smak hos 90 % av medlemmene hos Norske interiørblogger (uæh....nå får jeg sikkert halve NIB på nakken! Hat-mail kan sendes til: lenasin@yahoo.no) er ikke dette fordi vasen er såååå grenseløst fin at den har krøpet inn i hjertet hos samtlige interiørbloggere. Det har heller ikke Uashmama-posene eller Kûhn-krusene - det ligger god og grundig markedsføring bak (prøv å selge en kaffekopp til 1000,- kr stk uten markedsføring!)

Som en som kommenterte under Guilty pleasure-innlegget skrev så treffende: "hjelpes, hvor mange som har fått produkter fra By Lassen for å drive produktplassering".

Og sånn er det med mange av farsottene, interiørbloggerne er ikke bare målet, de er også middelet i markedsføringen. Det er selvsagt ikke noe galt med å drive markedsføring, det er det som gir bransjen næringsgrunnlag,- men når de samme tingene florerer blir det homogent og kjedelig. (Og det må det være lov å mene, uten å motta anonyme halvskumle mail! Særr!)

 

Poenget med innlegget var hverken å tråkke på bloggere med Omaggio-vaser eller Ylva Skarp-plakater, slik det ble foreslått; for det første var innlegget forsøkt skrevet med selvironi og et glimt i øyet (fordi jeg stadig går i farsott-fella selv) og for det andre må det være lov å poste innlegg med annet innhold enn "dagens lysfat" selv om man er interiørblogger. Jeg synes faktisk at mye ser veldig likt ut på bloggene rundt omkring. Jeg tenker da ikke først og fremst på trender, stiler og farger, men på konkrete objekter.

 

Det er disse objektene jeg harselerer og stiller spørsmålstegn ved i innlegget mitt, noe jeg føler meg berettiget til, ettersom jeg selv er en lykkelig eier av en nyervervet Dots vase, Eames gyngestol og det ene med det andre.

 

 

Jeg synes vaser med prikker er kule - og vaser med striper er kjedelige.
Deal With it!

 

 Jeg kaller innlegget "Guilty pleasure" fordi jeg forsøker å unngå å kjøpe ting som er bloggfarsotter, men som jeg poengterer, går jeg innimellom rett i blogg-farsott-fella ;)
Og det er det innlegget handler om: mitt eget forhold til farsotter. Du kan ha så mange Kahler-vaser du vil for min del, men du kan ikke nekte meg å synes det er kjedelig! Jeg har sikkert ting du aldri ville latt passere dørstokken, men jeg sender deg ikke anonyme mail selv om du synes sofa`n min er kjip.